Snauheia
SNAUHEIA
401m.o.h.
Denne varden på Snauheia var av lokal betydning som varslingsvarde i ufredstid. Ble varden tent betydde det at ufredsmenn var i landet og at folket måtte innrette seg deretter.
Herfra kan du velge å returnere samme veg som du kom, eller du kan følge merkinga ned gjennom lia og komme fram der du startet.
Velger du merkinga ned gjennom lia kommer du inn på den gamle stien som ble brukt mellom Skjelbreia og bygda. Den stien ble brukt av folk og krøtter - og hest med tremeislede.
Når du går nedover lia kommer du til Møsmørbakken, et stedsnavn i Ausetmarka som skyldes en hendelse:
En av Skjelbreikarene skulle kjøre et lass med ost fram til bygda. Han kjørte med tremeislede framover Snauheia. Da han kom til nedgangen av heia veltet lasset og ostene trillet nedover hele bakken – derav navnet Møsmørbakken.
Fortsetter du stien kommer du til en stein som har en spesiell historie. Nils Singstad forteller at denne steinen ble ungene tatt med til fra de var små, og historien de fikk høre var fortalt slik i flere generasjoner. Knut N., far til Nils, undersøkte mer rundt hendelsen og fant den måtte ha skjedd ca. 1757:
En annen av Skjeldbreikarene hadde en gjetergutt som han pinte og plaga. Gutten klarte ikke å være på gården lenger, og en kveld rømte han fra Skjelbreia. Gutten sprang stien framover mot bygda, men da Skjeldbreikallen oppdaga at gutten hadde rømt, satte han etter. Skjeldbreikaillen tok igjen gutten ned for Møsmørbakken – og der slo han i hjel gutten. Liket grov han ned i ei myr utenfor Ausetlykkja.
Steinen viser stedet der gutten ble begravd.
401m.o.h.
Denne varden på Snauheia var av lokal betydning som varslingsvarde i ufredstid. Ble varden tent betydde det at ufredsmenn var i landet og at folket måtte innrette seg deretter.
Herfra kan du velge å returnere samme veg som du kom, eller du kan følge merkinga ned gjennom lia og komme fram der du startet.
Velger du merkinga ned gjennom lia kommer du inn på den gamle stien som ble brukt mellom Skjelbreia og bygda. Den stien ble brukt av folk og krøtter - og hest med tremeislede.
Når du går nedover lia kommer du til Møsmørbakken, et stedsnavn i Ausetmarka som skyldes en hendelse:
En av Skjelbreikarene skulle kjøre et lass med ost fram til bygda. Han kjørte med tremeislede framover Snauheia. Da han kom til nedgangen av heia veltet lasset og ostene trillet nedover hele bakken – derav navnet Møsmørbakken.
Fortsetter du stien kommer du til en stein som har en spesiell historie. Nils Singstad forteller at denne steinen ble ungene tatt med til fra de var små, og historien de fikk høre var fortalt slik i flere generasjoner. Knut N., far til Nils, undersøkte mer rundt hendelsen og fant den måtte ha skjedd ca. 1757:
En annen av Skjeldbreikarene hadde en gjetergutt som han pinte og plaga. Gutten klarte ikke å være på gården lenger, og en kveld rømte han fra Skjelbreia. Gutten sprang stien framover mot bygda, men da Skjeldbreikallen oppdaga at gutten hadde rømt, satte han etter. Skjeldbreikaillen tok igjen gutten ned for Møsmørbakken – og der slo han i hjel gutten. Liket grov han ned i ei myr utenfor Ausetlykkja.
Steinen viser stedet der gutten ble begravd.
Skriv ut
Tips en venn
